Av Øyvind Gustavsen

Jesus var ikke svigermors drøm. Han var skandaløs, provoserende og voldsom.

Mild. Snill. Gyldent hår. Et lam over skulderen. Lyspære bak hodet. Jesus utstråler godhet og varme til alle. Tusenvis av kunstverk fremstiller han som snillere enn julenissen og og Mor Theresa til sammen. Men var han egentlig verdenshistoriens hyggeligste type?

Vårt bilde av Jesus er trolig farget mer av Michelangelo enn fortellingene i Det nye testamentet. Tekstene beskriver nemlig en fyr som er skandaløs, provoserende og voldsom. Endog farlig. Landets elite konsiprerte for å drepe han. Mon tro om ikke sangen ”Milde Jesus, du som sagde”, burde vært omskrevet til ”Hardcore Jesus, du som sjokkerte”.

La oss se på tre historier som utfordrer det stereotypiske bildet av Jesus.

Den spedalske

Han har akkurat holdt sin livs preken. Tusenvis av mennesker flokker seg rundt ham, ikke bare lettere imponert, men målløse. ”Slått av undring.” Dette var kompetanse på Harvard-nivå kombinert med taleferdigheter som hadde fått President Obama til å ta notater. Men det var mer enn det. Han visste hva han snakket om. En blanding av trygghet og selvsikkerhet skilte han ut. ”Han lærte med myndighet.” Prekenen var et perfekt startskudd på en kometkarriere. Nå lå verden for hans føtter. Der fremme ventet respekt, berømmelse og invitasjoner til de kuleste festene. Hvis det noen gang ville vært strategisk å melke populariteten sin, var dette øyeblikket.

Plutselig kommer festbremsen løpende. Han er kledd i filler, har kroppsdeler som er i ferd med å falle av og er innhyllet i en eim av stank som får Petter Uteligger til å fremstå nydusjet. Det er vanskelig for nordmenn anno 2016 å forstå spedalskhet. Den kroniske sykdommen fører til store sår, misfarget hud, et vansiret ansikt og en lys, hes stemme. Som om ikke det var nok, måtte spedalske på Jesu tid bo for seg selv, utenfor byene, og rope ”uren” når de nærmet seg andre. De levde uten fysisk kontakt, ettersom enhver som berørte dem ble betraktet som uren. Var det én ting du visste om spedalske, var det å holde deg unna dem.

Jesus kunne gjort det alle forventet: Holde avstand og be den spedalske komme seg vekk. I stedet gjør han det motsatte. Han rekker ut hånden - og berører han. Du kan nærmest høre gispet gjennom folkemengden som minutter tidligere hadde vært over seg av begeistring. Nå stod de der i sjokk og vantro. Helten deres hadde akkurat brutt alle sosiale koder og helsefaglige råd på én gang.

Det plaget ikke Jesus. Han brydde seg mer om folks behov enn sitt eget rykte. Jesus kunne helbredet ved å si et ord. Det gjorde han andre ganger. Men denne gangen rakte Jesus ut hånden. Han visste hvor vondt det er å falle utenfor. Være uønsket. Ensom. Og skamfull.

Jesu skandaløse oppførsel i møte med den spedalske, gjør den urene ren. Hans frihet fra menneskefrykt setter andre fri.

Moralpolitiet

Det er blitt lørdag. Helgefri! Sabbat, som hviledagen kalles blant jødene, handler om én ting: Hvile. All for for arbeid er forbudt. Hviledagen skal holdes hellig. Moralpolitiet, også kalt fariseerne, er på vakt. De har laget et system med detaljerte regler som høres religiøse ut, men i virkeligheten er menneskelige påfunn. Reglene lukter religion, men fungerer som et piggtrådgjerde - de sperrer folk ute fra Gud.

Jesus kommer til gudstjeneste i synagogen som han pleier. Her treffer han en fyr med en komplett ubrukelig høyrehånd. Den har vært ødelagt så lenge at den beskrives som”vissen”. Se for deg en plante som har stått uten vann mens du dro fire uker på sommerferie. Når du kommer hjem er den knusktørr og fargeløs. Umulig å redde. Vissen.

De fleste arbeidsføre menn på Jesu tid var håndverkere. En mann med bare én brukbar hånd blir en lett match i konkurranse med jobbsøkere som kan tilby to friske hender.

Jesus beveges. Hva kan vel være en bedre gudstjeneste enn at mannen blir frisk? Tenk om han kunne starte den nye uken som fullstendig arbeidsfør?

Men her entrer Jesus et minefelt. Moralpolitiet er nemlig overbevist om at å helbrede er en form for arbeid. De har fra før notert seg Jesu skandaløse oppførsel i møte med den spedalske, og venter bare på en ny grunn til å anklage han.

Jesus har flere alternativer. Han kan helbrede mannen på tomannshånd etter gudstjenesten. Ingen trenger å merke noe. Alternativt utsette seansen til neste dag. Da er arbeidsuken i gang og ingen vil ha noe å anklage han for. Men Jesus vil ikke vente. For er det én ting han misliker mer enn kanskje noe annet, er det falske religiøse regler som holder folk borte fra Gud. Moralpolitiet er premieeksempelet.

Derfor spaserer han rett ut i minefeltet. Kaller mannen med den visne hånden frem foran alle. Så spør Jesus hva som er rett å gjøre. ”Å berge liv eller ødelegge liv?” Spørsmålet burde være enkelt å besvare. Svaret burde komme raskest fra de som hevder å være moralens voktere. Men det er stille. Jesu blikk går rundt rommet. ”Han så på alle omkring seg”. Fortsatt ingen svar.

Stillheten gjør han ”harm og bedrøvet”. Sint og lei seg. Her er folk samlet til gudstjeneste og de vet ikke engang forskjell på godt og vondt? De er så redde for å gjøre noe galt, at de i møte med et fysisk handikap ikke vil hjelpe?

På tide å sette skapet på plass. Han ber mannen rette ut hånden. I samme sekund blir den frisk. Moralpolitet er tatt med buksene nede. Bare Gud kan helbrede og han er tydeligvis enig med Jesus. Piggtrådgjerdet er avslørt. Rasende forlater fariseerne lokalet og legger planer om å drepe han. Igjen står en mann med to friske hender. Han vil for alltid huske at Gud elsker mennesker og hater religiøst hykleri.

Røverhule

Det var påske. Som vanlig hadde titusenvis av mennesker fra hele Romerriket reist til Jerusalem for å feire høytiden. Templet var byens selvsagte midtpunkt. Praktbygget var en attraksjon i seg selv. Men det var langt mer enn det. Tempelet var Guds bolig. Her kunne man møte Gud gjennom bønn, sang, bibel-studier og ofring av dyr.

Med årene hadde Tempelplassen utviklet seg til en markedsplass. Fordi mange reiste langtveisfra, uten offerdyr eller lokal valuta, hadde handelsstanden inntatt tempelet. De tjente store summer på å veksle penger til overkurs  og selge dyr som kunne ofres.

Jesus besøker området, men ikke som kunde. Han setter seg ned og lager en pisk. Ser seg rundt. Til lyden av brekende lam og klingende mynt vokser sinnet på innsiden. Hjertet brenner i han. Guds bolig er blitt et kjøpesenter. Stedet man skulle møte Gud har blitt stedet man møter korrupte selgere. Jesus er kjent som en utmerket taler. Men denne situasjonen krever mer enn velvalgte ord. Den krever handling.

Han reiser seg og hever pisken. Smellet i luften får de slumrende oksene til å våkne. Flere smell og sauene får panikk. Dyrene tramper ned innhegningen og løper av gårde i en sky av støv. Hakk i hæl følger eierne som febrilsk prøver å samle dem - til ingen nytte. Jesus beveger seg mot pengevekslerne. Blikket hans levner ingen tvil. De er nestemann ut. Jesus velter bordene deres og strør pengene utover. Midt i kaoset roper han med høy røst: ”Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folk. Men dere har gjort det til en røverhule!”

Folk stanser. Dette var nye ord. Han sa ikke ”Guds bolig”, men ”mitt hus”. Kunne det være selveste Gud som var kommet på besøk?  I så fall var han lite fornøyd med boligens tilstand. Han var kommet for å rydde opp.

Opprørsk?

Var Jesus opprørsk? Vel, han var ingen blitzer eller voldelig gatedemonstrant. Men han hadde alvorlige problemer med religiøst hykleri, uhemmet profittjakt og ekskluderende kulturelle koder. Han var ikke redd for å være annerledes, snakke sant eller handle når verden har gått bananas. Han fulgte alle Guds bud, men brøt med overlegg menneskers bud. Kall det gjerne opprørsk. Jeg kaller det vakkert.

Les de opprinnelige historiene her: Matteus kapittel 8 vers 1-4, Markus kapittel 3 vers 1-6 og Johannes kapittel 2 vers 13-17. Flere poenger i denne artikkelen er hentet fra bøkene "Beautiful Outlaw" av John Eldriddge og "The Jesus you can´t ignore" av John MacArthur. Har du synspunkter på artikkelen, så treffer du meg på begjengen@hotmail.com

Øyvind Gustavsen (35) er gift med Meghen og pappa til Luca. Bor i Oslo og jobber med media. Liker fjellturer, 80-talls rock, indianere og Bibelen.