Av Karl-Johan Kjøde

Å drikke eller å ikke drikke, det er spørsmålet. Lenge opplevde jeg det i hvert fall slik, at standpunkt i forhold til alkoholkonsum var det som definerte meg inne eller ute av det rette fellesskapet. Det er rart å tenke tilbake på tenårene, for alt var så sort/hvitt da. Og sånn sett også veldig enkelt å forholde seg til. Jeg var kristen, derfor drakk jeg ikke. De som drakk var ikke kristne, eller i hvert fall ikke ”kristne nok”. Det hele toppet seg da jeg så smått deltok i en nærmest sekterisk feiring av russetida sammen med et knippe korsyngende Credoruss i Kristiansand by. Retorikken ble så sterkt preget av ”vi” og ”de”, og argumentasjonen så ensidig begrunnet i alkohol at det var nok til å skremme bort selv den mest søkende. Det kan ha sin forklaring i så mangt, og jeg kunne fylt en hel avis dersom jeg skulle beskrevet alt det feilaktige og usunne ved ”norsk” drikkekultur, men det skal jeg ikke. I stedet ønsker jeg å si noe om hvorfor et totalavholdsstandpunkt kan drive mennesker bort fra Gud.

Fyll er feil

Som i alle andre etiske spørsmål jeg som kristen forholder meg til, er det interessant å se hva Bibelen har å si om alkohol. Den sier nemlig en hel del. For å begynne med det som nok de fleste kan enes om, vil jeg trekke frem Efeserbrevet 5,18:

Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser.

Fyll er feil og Bibelen er klinkende klar på det. Å drikke seg full bærer med seg negative konsekvenser som rammer en selv og de man omgås. Norske politijournaler fylles til randen av dokumenter som inneholder voldshandlinger forårsaket av ruspåvirkede, og altfor mange både unge og gamle tiltrekkes av den forlokkende virkelighetsflukten som en skikkelig fyllekule tilbyr. De burde kanskje lest kloke kong Salomos ordspråk 23,31-35:

Se ikke på vinen, hvor den gløder, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned. Til sist kan den bite som en slange og stikke som en giftig orm…

før han så treffende avslutter med; ”…når skal jeg våkne av rusen? Da vil jeg få tak i mer vin.” Det eneste rusen etterlater deg, er mer tomhet og jag etter mer.

Alkohol, en gave fra Gud

Her snakker altså Bibelen om misbruk av noe jeg tror er en god gave. For vi må fastholde at alt av Guds skaperverk i utgangspunktet var noe godt. Paulus skriver blant annet i Romerbrevet 14,14 at ”ingenting er urent i seg selv”. Man finner også bibelvers i blant annet Forkynnerne 9,7 og Salme 104,14-15 som fremholder gleden ved å nyte vin. Jesus selv startet i følge Johannes-evangeliet sitt virke med å gjøre vann til vin på en bryllupsfest i Kana, og det legges ikke skjul på at han nøt både det ene og det andre i løpet av sitt virke ettersom han gjorde seg fortjent til rykte som både ”storeter og vindrikker” (Matt 11,19). Jesus drakk, selv om det åpenbart (siden det tiltales) også fantes misbruk på hans tid. Er ikke det tankevekkende?

Totalavholdets dilemma

De fleste kristne som velger å forholde seg totalt avholdene til alkohol gjør det med begrunnelse i solidaritetstanken som fremmes i Romerne 14,21;

Det er rett å ikke spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

Gjennom hele kapitlet terper Paulus på dette hensynet til den svakere bror, og fremholder at dersom dine mat- eller drikkevaner kan føre en bror eller søster til fall, da må du heller avstå av kjærlighet til dem. Er det dermed sagt at man plikter å avstå hele tiden? Nei. Jesus gjorde ikke det og han er jo selve solidaritets begrepet personifisert. Man kan jo undres hvordan livet ville blitt dersom man skulle avstått fra alt som kan misbrukes: Noen banner, derfor avstår jeg fra å snakke, noen fråtser med mat, derfor avstår jeg fra å spise, noen kjører for fort, derfor avstår jeg fra bilkjøring etc. Skulle man derimot få middagsbesøk av en venn som man visste slet med alkoholmisbruk, da unngår man i kjærlighet å tilby denne vennen alkohol. Slik kan man enkelt praktisere solidaritet samtidig som man får nyte Guds gode gave; en iskald Hansa fatøl til fotballkampen senere på kvelden.

Loviskhet

Poenget mitt er ikke å få frem absolutt alle sider ved denne saken, men å ta et oppgjør med dette loviske kravet om totalavhold som jeg har erfart i mange kristne miljøer. Dette er et menneskebud som undergraver den friheten enhver troende har i Kristus til å selv avgjøre i dette spørsmålet.  Sier jeg at du som kristen bør drikke? Nei, jeg sier ikke det, men at i Jesus er man fri til å gjøre det.


KARL-JOHAN KJØDE